ting du kan unnvære.....

av og til når man syns verden er en drittplass å være, så må man rett og slett ta seg selv litt i nakken å dra seg opp selv.....
det er jo ikke alltid like lett, siden selvmedlidenhet er en nokså fin ting når man ikke får medlidenhet fra andre plasser....(sikkert fordi man faktisk ikke trenger det)

hadde ett lite snev av selvmedlidenhet her en kveld, å skjønte plutselig hvor patetisk det egentlig er, å bestemte meg for å gjøre no med det....

begynte med å analysere hvorfor jeg syntes så fryktelig synd på meg selv..... jo, det fordi jeg sammenligner meg selv med mennesker rundt meg som (tilsynelatende) har det mye bedre enn meg selv...
noe som er fryktelig dumt i utgangspunktet.....

så da måtte jeg jo analysere om jeg faktisk har det så ille som jeg på det daværende tidspunkt trudde, hva er det jeg ikke har som jeg trenger for å bli så fryktelig lykkelig?

snudde hele problemstillinga på hodet å begynte heller å tenke på hva er det jeg har som gjør meg lykkelig, som jeg ikke kan unnvære?
kom frem til følgende;

-barna mine...
ingenting gjør meg vel mer lykkelig når ett av barna mine kommer å gir meg en klem helt uoppfordret, eller nå minstepia legger de små, lubne armene sine rundt meg og klemmer til...

-mannen min...
selv om han en sjelden(?!) gang får meg rimelig forbanna, så er det innmari godt når jeg har en crappy dag, har en som gir meg en klem å forteller meg at han er gla i meg.....

-venner...
venner som gidder å høre på når jeg klager som verst, eller som kan dele gledene mine med meg...

-is i fryseren...
ganske godt når alt av barn endelig har lagtseg. å kunne krølle seg sammen i sofaen å få en heeel is heeelt alene...yummy....

i tilleg så har jeg faktisk tak over hodet å mat i skapet.....så da har jeg det kanskje ikke så ille allikavel......;)