savn

ka e egentlig savn?

når du savne en person, savne du da følelsen den person gav dæ, eller savne du personen, eller ka e det egentlig du savne da?

hvis du savne en situasjon eller en periode i livet ditt... du får det jo ikke tilbake uansett kor mye du savne det, du ødelegg jo bare det som kunne vært et fint minne...

eller gjør savnet det at du strebe etter å få det sånn som det engang va? eller e det mulig i det hele tatt?

nei, finn ikke ut av det... må vel bare godta at savn e en følelse vi har, og får prøve å gjøre det beste ut av det...


ellers ka har æ på hjerte...? egentlig ikke så mye, dagan går nu å æ har egentlig ikke tid til de helt store refleksjonan over livet... e vel ikke sunt å tenke for mye heller... bare go with the flow å ta dagan som dem kommer... glede sæ over de små ting og nyte sommeren;)

kjøleskap og peisa...hihi

idag vil æ skrive om nåkka fint... nåkka som gir dæ den gode, varme fuzzy følelsen...:)

ka det e, e vel ganske så individuellt. Det kan jo å variere fra dag til dag ka det måtte være...

for mæ e det kjøleskap å peisa... idag i alle fall....;)



Sitte på et på et varmt og lunt kjøkken mens du høre at det sprake fra peisen i stua... I hånda har du en kopp kakao med pittelitte baily`s oppi... På andre sia av kjøkkenøya står ei god venninne å lage god mat mens dokker skravle om alt som har skjedd på de ti åran det e siden dokker så hverandre sist...

Æ glede mæ så sinnsykt te akkurat det!!

good things comes to those who wait..... å detta må være en av dem;)

ventelistegaranti??

det e et ordtak som si at den som vente på nå godt, vente ikke forgjeves.... men ordtaket si ingenting om kor lenge man må vente....

så på nyhetan i dag at enslige minstepensjonister skal få noen tusen ekstra i året å leve for, det samme gjaldt ung ufør. "flott", tenke æ.. for det sitt nok ganske mange menneska rundt om i detta landet å lure på korsen i alle dager norge kan være verdens beste land å leve i...

det kan umulig være nå flott å måtte velge mellom å betale strømregninga eller å ha mat på bordet ei uke til...

eller når ongen din kommer så lykkelig hjem fra skolen å e å fortell at hele klassen skal på helgetur på ei hytte og at dem skal grille pølse...korsen forklare du da til ei tolv år gammel jente at det kan ho ikke være med på, for ikke har dokker pænga til pølse, langt mindre til å betale de 200,- turen koste.

så står man der med gråten i halsen og tenke at det kan da ikke vær meninga at man skal leve hele livet på denna måten, en gang må det vel bli bedre?

den som vente på nå godt, vente ikke forgjeves.....men kor lenge kan man vente....???

ting du kan unnvære.....

av og til når man syns verden er en drittplass å være, så må man rett og slett ta seg selv litt i nakken å dra seg opp selv.....
det er jo ikke alltid like lett, siden selvmedlidenhet er en nokså fin ting når man ikke får medlidenhet fra andre plasser....(sikkert fordi man faktisk ikke trenger det)

hadde ett lite snev av selvmedlidenhet her en kveld, å skjønte plutselig hvor patetisk det egentlig er, å bestemte meg for å gjøre no med det....

begynte med å analysere hvorfor jeg syntes så fryktelig synd på meg selv..... jo, det fordi jeg sammenligner meg selv med mennesker rundt meg som (tilsynelatende) har det mye bedre enn meg selv...
noe som er fryktelig dumt i utgangspunktet.....

så da måtte jeg jo analysere om jeg faktisk har det så ille som jeg på det daværende tidspunkt trudde, hva er det jeg ikke har som jeg trenger for å bli så fryktelig lykkelig?

snudde hele problemstillinga på hodet å begynte heller å tenke på hva er det jeg har som gjør meg lykkelig, som jeg ikke kan unnvære?
kom frem til følgende;

-barna mine...
ingenting gjør meg vel mer lykkelig når ett av barna mine kommer å gir meg en klem helt uoppfordret, eller nå minstepia legger de små, lubne armene sine rundt meg og klemmer til...

-mannen min...
selv om han en sjelden(?!) gang får meg rimelig forbanna, så er det innmari godt når jeg har en crappy dag, har en som gir meg en klem å forteller meg at han er gla i meg.....

-venner...
venner som gidder å høre på når jeg klager som verst, eller som kan dele gledene mine med meg...

-is i fryseren...
ganske godt når alt av barn endelig har lagtseg. å kunne krølle seg sammen i sofaen å få en heeel is heeelt alene...yummy....

i tilleg så har jeg faktisk tak over hodet å mat i skapet.....så da har jeg det kanskje ikke så ille allikavel......;)

æ e blitt ei frustrert frue...!!!

give me a break!!!
æ kjenne at æ bli så frustrert og irritert at æ kunne spist gråstein!!!!

javel, så har man kanskje ikke tatt de beste valg her i livet, men man valgte da for guds skyld ut fra de forutsetnigen man hadde på det daværende tidspunkt!!! men kor e den loven som sir at siden du gjorde dumme valg for ti år siden, så skal du bli straffa for det nu???!!!

vil jo presisere at disse valgan på ingen måte går innunder no kriminell kategori...

tilbake til saken... altså, her prøve man fortvilt å bygge sæ opp et slags liv... man prøve å få orden på en nåkka skakk-kjørt personlig økonomi, kanskje klare å få gått et kurs eller to sånn at man etterhvert kan få sæ jobb, ja kanskje tilogmed få sæ et aldri så lite lån sånn at man kan kjøpe sæ et lite krypinn.... man blir jo litt lei av å bo på andres goddwill hele livet.....

men neida, uansett ka eller kor man prøve, så skjer det samme; BANG, si det, så får man dørra smelt rett i tryne... du får ikke hjelp her, detta får du klare sjøl jenta mi...

trudde poenget med lova og regla va at man skulle ha krav på enkelte livsnødvendige ting, men nei, det gjelde visst bare for de som har stålkontroll på livet fra før av... de heldige jævlan som e født med sølvbestikk til tolv i kjæften.... arrggg......kjenne at æ går ut av mitt gode skinn snart her!!!!!!

vess æ ikke vinn nån milliona i Lotto snart så vet æ ikke ka æ gjør.... e jo ikke mulig å få gjort nåkka fornuftig med livet sitt så lenge INGEN e villig til å hjelpe litt i starten.....

hilsen ei nåkka frustrert frue......

en plass må man jo begynne...

blei litt inspirert av ei venninne av meg til å begynne å blogge... så da prøve man det...

når jeg tenker meg om har jeg begynt med mye nytt i det siste... vi kan ta det siste først..
jeg lider av utpreget tannlegeskrekk.. den er så prekær at bare tanken på å gå forbi et tannlegekontor gjør at jeg får svettetokter....
dette har jo da resultert i en elendig tanngard etterhvert... men man kan jo ikke gå tannlaus i en alder av litt over tredve, så til slutt tok jeg mot til meg å bestillte meg en time...

kom til ei kjempekoselig dame som tok problemet mitt på alvor, å lovte meg at dette skulle vi klare sammen;) det første vi gjorde var å finne ut hva som skulle gjøres å hva det ville koste.. etter et kvarter i stolen fikk jeg dommen.... elleve nye tenner i bru og ei forventet regning på 60 000,-... vet ikke hva som var verst, det som ventet meg av behandling eller regninga!!

nå, tre uker senere, sitter jeg her med en usannsynlig verk i hele kjeften og 20 000,- fattigere..
hittil har jeg rotfylt to tenner og trekt tre... like det ikke, men må man så må man...

det andre som er nytt i livet mitt er at vi har bestemt oss for å flytte... tar med oss alt av pikkpakk å flytter sørover... orker ikke flere vintre som varer til langt utti mai, ja nesten juni... har finnet drømmehuset i arendal...til den nette sum av 1 mill.... og det er jo ikke alt for galt for et hus med stor hage.. så da var det bare å vente på at banken kan bestemme seg om de synes det er en god ide å gi oss lånet...;)